Biogassanlegg

Biogass dannes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall, planterester, avløpsslam og annet, brytes ned av mikroorganismer i oksygenfritt miljø, såkalt anaerob nedbrytning. Rågassen som produseres består i hovedsak av metan (CH4) og karbondioksid (CO2), og kan oppgraderes videre til drivstoffkvalitet ved å fjerne CO2.

Ved FREVAR produserer vi biogass fra matavfall og avløpsslam. Matavfallet mottar vi fra næringsmiddelindustrien og husholdninger, og slamfraksjonen får vi ved å rense avløpsvannet fra Fredrikstad kommunes innbyggere. Matavfall flytendegjøres og renses for forurensninger som plast, metall, glass etc. før det pumpes sammen med avløpsslammet inn i tre store seriekoplede råtnetanker (2 x 2200 m3 + 3000 m3). I råtnetankene skjer magien! Gassproduserende bakterier bryter ned det organiske materialet, og i tillegg til å samle opp gassen blir den ferdig utråtnede slamresten til et jordforbedringsprodukt som er rikt på næringsstoffer (spesielt fosfor) som kan føres tilbake til landbruket for å produsere nye vekster. Tenk på det neste gang du kaster en epleskrott i matavfallsdunken din!

Ved FREVAR produserer vi i underkant av 4 millioner m3 rågass årlig, noe som gir ca. 2,5 millioner m3 oppgradert biogass av drivstoffkvalitet, eller biogen metan som det også kalles. Gassen omsettes via vår distributør, GASUM, som selger denne videre som drivstoff til busser, renovasjonsbiler og andre gasskjøretøy, i tillegg benyttes noe av gassen av industribedrifter på Øra.

FREVAR KF kan først motta substrat/slakteriavfall/skyller til biogassproduksjon etter at fraksjonen er deklarert og det er utført en dokumentert mottakskontroll.

Tekniske Data

Biogassanlegget er dimensjonert for et mottak på 30 000 tonn substrat årlig. Dette er fordelt på 6000 tonn emballert substrat til forbehandling og 24 000 tonn flytende til mottakstanker. Biogassanlegget har i dag 4 mottakstanker på hver 200 m3 til flytende substrat levert på bulk via biler. I tillegg er det et slammottak for slam, som må homogeniseres/fortynnes, og som årlig kan behandle 2000 tonn.

Substrat levert til forbehandling tippes i tippesjakt før det blir kvernet. Videre blir metaller, plast, sand/glass, ikke kvernbart separert fra det organiske. Det organiske blir deretter pumpet til mottakstank.

Slammottaket homogeniserer med varmt vann og omrøring før slammet pumpes videre til mottakstank.

Alt substrat fra mottakstankene pumpes videre via kverner til to doseringstanker. Anlegget videre består av varmevekslere, hygieniseringstrinn og utråtning. Substratet pumpes via doseringstankene gjennom varmevekslere som varmer opp slammet før hygieniseringstrinnet. Hygieniseringstrinnet består av 3 tanker hvor substratet pumpes batchvis igjennom. Substratet skal ha en oppholdstid på minimum 70 °C i en time før det pumpes videre til utråtning. Utråtning skjer anaerobt termofilt i tre seriekoplede råtnetanker med totalt volum på 7400 m3, hvor slammet har en oppholdstid på inntil 21 dager. Slamresten blir pumpet til slamlager, hvor den avvannes og deretter kjøres til mellomlager på deponi før transport ut til sluttbruker av jordforbedringsproduktet.

Biogassen som produseres i råtnetankene blir oppgradert til drivstoffkvalitet, det vil si renset for fuktighet, CO2 etc. før den blir komprimert og fylt på containerflak. Oppgraderingsanlegget har en kapasitet på 400 Nm3/h ferdig oppgradert og komprimert biogass.

Klimanytte

Fredrikstad kommune har definerte klimamål, og skal innen 2030 redusere klimagassutslippene med minst 60 prosent, sammenliknet med 2016. For å få til dette må det jobbes smart og målrettet, og ikke minst bør de lavt-hengende-fruktene høstes, og biogassproduksjon kan sies å være en slik. Biogass blir ofte, og med rette, kalt et klimakinderegg. Dette fordi man ved å produsere biogass:

1. løser et avfallsproblem
2. produserer energi
3. får et gjødsel/jordforbedringsprodukt.

Biogass/biometan og biogjødsel er begge sluttprodukter som kan erstatte fossile råstoffer, og sies derfor å ha dobbel klimanytte.
Førstevalget skal være å redusere avfallsproduksjonen så langt det lar seg gjøre, men en god del organisk avfall er biprodukter av aktiviteter for å dekke grunnleggende menneskelige behov, og kan derfor ikke unngås. Klimagasser fra organisk avfall er en del av jordas naturlige karbonbudsjett, og en konsekvens av det som lever, puster og dør. Ved å utnytte disse biproduktene reduseres behovet for å benytte fossile karbonreserver, som i utgangspunktet er årsaken til at karbonbalansen er ute av kurs.