Dobbel byrde for kvotepliktige forbrenningsanlegg
Den særnorske forbrenningsavgiften reduseres for 15 av 18 anlegg. FREVAR er en av taperne med både kvoteplikt og høyere avgift enn sine kollegaer.
Bakgrunn
I revidert statsbudsjett har regjeringen, med støtte fra Sp og SV, valgt å endre forbrenningsavgiften for avfallsforbrenning, etter at bransjen har pekt på konsekvensene av den særnorske forbrenningsavgiften. Den særnorske avgiften gir et høyere avgiftstrykk på norske anlegg enn svenske.
Regjeringen har kommet forbrenningsanleggene i møte og redusert avgiften for de ikke-kvotepliktige anleggene, men avgiften er uendret for de kvotepliktige anleggene. Kvotepliktige forbrenningsanlegg sitter med dette igjen med en omdiskutert regning for kvoter, i tillegg til en høyere forbrenningsavgift enn de ikke kvote-pliktige anleggene. Dette svekker konkurranseevnen betraktelig.
Ulik behandling av forbrenningsanlegg
Det er totalt 18 avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse behandler restavfall som ikke kan materialgjenvinnes. Miljødirektoratet klassifiserer 15 av disse anleggene som ikke-kvotepliktige, mens tre, inkludert FREVAR, er klassifisert som kvotepliktige. Direktoraret har med denne klassifiseringen valgt å skille på hvorvidt energien, som er biprodukt fra avfallsforbrenningen, og som alle anlegger plikter å unytte, går til industri fremfor fjernvarme. Ingen forbrenningsanlegg i Norge kan overleve eller har lov til å drifte, uten at energien fra avfallsforbrenningen blir solgt, og energien må være konkurransedyktig mot andre energikilder, uavhengig av sluttbruk. I FREVARs tilfelle blir en stor del av energien som dannes ved forbrenning av innbyggernes restavfall, brukt av nærliggende industri.
I tillegg til kvoteplikt er de kvotepliktige anleggene her i landet ilagt den særnorske forbrenningsavgiften. Dette i motsetning til svenske anlegg som kun omfattes av kvotesystemet. Denne forskjellen gir norske kvotepliktige anlegg et betydelig konkurransehandicap.
Regjeringen har nå valgt å redusere den særnorske forbrenningsavgiften for ikke-kvotepliktige anlegg med 78 kroner per tonn CO2. Det er imidlertid ingen tilsvarende lettelse for de kvotepliktige anleggene. Denne forskjellsbehandlingen svekker de kvotepliktige anleggenes konkurranseevne ytterligere, både sammenliknet med ikke-kvotepliktige norske anlegg og svenske aktører.
FREVARs situasjon og pågående sak
FREVAR, som ett av de tre norske kvotepliktige anleggene, har gått til søksmål mot Staten, da vi mener vedtaket om kvoteplikt er en feiltolkning av EU-regelverket. Saken, som opprinnelig skulle behandles i Lagmannsretten i februar 2024, er utsatt til januar 2025 og nå ytterligere til april 2026, da Staten ønsket den fremlagt for EFTA-domstolen. I mellomtiden forsterkes de konkurransevridende rammevilkårene.
Løsningen
FREVAR foreslår at Regjeringen sørger for likebehandling av kvotepliktige og ikke-kvotepliktige anlegg. Dette innebærer at den særnorske forbrenningsavgiften for kvotepliktige anlegg reduseres tilsvarende som for ikke-kvotepliktige, altså fra 182 til 104 kroner per tonn CO2. Kostnaden for Staten ved en slik justering er marginal, anslagsvis cirka 3 millioner kroner. Unnlater Regjeringen dette, svekkes de tre mest energieffektive anleggene i Norge, som alle ligger i Østfold, og som i dag erstatter fossil energi for sine industrikunder, ytterligere i konkurransen om avfallsressurser.
Oppsummering
FREVAR anmoder om at avgiftssystemet for avfallsforbrenning utformes slik at det gir like konkurransevilkår og stimulerer til mest mulig energieffektiv ressursutnyttelse. Avgiften for de kvotepliktige anleggene må reduseres tilsvarende det Regjeringen har lagt opp til for ikke-kvotepliktige anlegg. Rask handling er nødvendig for å sikre norsk verdiskaping, klimavennlig energi og konkurransekraft for de mest effektive anleggene.