Støtteordning avgjør fremtiden til avfallsbransjen

FREVAR har som ambisjon å implementere CCS (karbonfangst og lagring) på avfallsforbrenningen. Dette vil være med å sikre at Fredrikstad når sine klimamål, ivareta en viktig samfunnsfunksjon, samt sikre viktig del av energikilden både til byens industri i form av damp og til byens innbyggere via fjernvarme.

Dersom Norge ønsker å støtte implementering av karbonfangst og lagring på energieffektive avfallsforbrenningsanlegg, er det viktig at utformingen av støtteordningen hensyntar bransjen. Utformingen av en støtteordning for karbonfangst og -lagring avgjør om prosjekter kan bli realisert, og avgjør dermed også fremtiden til avfallsforbrenningsanlegg i norske byer.

Noen av sakene som vil være viktig for FREVAR i utformingen av støtteordningen er:

En nasjonal strategi for karbonfangst, som inkluderer avfallsforbrenning, må på plass. Det er viktig for forutsigbarhet i bransjen.
En direktetildeling til avfallsforbrenningsanlegg vil være å foretrekke for en støtteordning. Karbonfangst på avfallsforbrenning krever store investeringer og tar ned energieffektiviteten på et forbrenningsanlegg, men er viktig for å få ned punktutslipp.
Dersom støtteordning allikevel blir lansert som en konkurranse, bør den utformes slik at det støttes både for biogen og fossil CO2. Avfall inneholder CO2 med både biogen- og fossil opprinnelse. Selv om vi arbeider med ettersorteringsanlegg, så er mulighetsrommet for å endre husholdningsavfall (vår råvare), ikke tilsvarende som å endre råvarer til produksjon. Fosilandelen i avfallet er et produkt av hvordan folk lever. For avfallsbransjen bør derfor støtten dekke CO2 både fra biogen og fossil opprinnelse. En BeCCS-fokusert auksjon, som i Sverige, ville minimalisere mulighetene til å realisere CCS i avfallsbransjen.
Samfunnsnytten må hensyntas i støtteordnigen, slik det er gjort i Danmark og Storbritannia. FREVAR tilbyr en viktig tjeneste til samfunnet i form av trygg og miljøvennlig avfallsbehandling. Aktiviteten er kombinert med produksjon av damp til industrien og til fjernvarme, og har en beredskapsmessig betydning med tanke på de samfunnskritiske bedriftene på Øra. Utlysningen bør utformes slik at samfunnsviktige funksjoner vektes på egen måte. I Storbritannia har de, for eksempel, en egen kontrakt for avfallsbransjen. Grunnet avfallsbransjens spesifikke utfordringer og verdien av tjenestene de tilbyr samfunnet, finnes det argumenter for å skreddersy en støtteordning som er spesifikk for avfallsbransjen eller å sette av en del av rammen til avfallssektoren.
Konkurranseregler bør utformes som en forhåndsdefinert serie slik at mindre anlegg kan rette seg inn på riktig konkurranse med definert tidspunkt. Utlysningene kan skje årlig som i Nederland, Storbritannia og Danmark, og det bør være flere vinnere per konkurranse. Kontraktsperioden bør maksimeres for å sikre langsiktig stabilitet og forutsigbarhet. Oppstartsfrist bør ikke settes for kort, slik som i Sverige og Storbritannia, dette fordi det for eksempel med involvering av mange aktører i beslutningsprosessen, ofte tar lengre tid med implementering av nye prosjekter. Det bør gis rom for driftsstans. Konkurransereglene bør sikre at ikke bare de største avfallsforbrenningsanleggene kan gå videre i en konkurranse rettet mot vår bransje, men også de mest energieffektive.
Fleksibilitet i perioden. Videre bør det være rom for fleksibilitet i støtte perioden da bransjen er i endring, og forskjellige prosjekter blir ferdigstilt til ulik tid. For eksempel ønsker FREVAR CO2 mellomlagring på havn i Fredrikstad før det fraktes til mottak og injeksjonspunktet. FREVAR er medlem av Oslo Carbon Cluster, som kan være en mellomløsning frem til Borg Havn forhåpentlig blir en CO2 hub for Østfold regionen i fremtiden.

CCS/CCU Det ville vært hensiktsmessig å finne løsninger slik Nederland har gjort for støtte til CCU-prosjekter i tillegg til CCS. Det bør være fleksibilitet i kontraktsperioden til bytting mellom CCS og CCU.

Staten med koordinerende rolle

Alle ledd trenger forutsigbarhet for å komme i gang. Det er derfor viktig at norske myndigheter legger til rette for gode løsninger for hele verdikjeden. Dersom myndighetene tar ansvar og koordinerer for eksempel lagertjenester, kan det være med å legge til rette for karbonfangstprosjekter.

De store oppsamlingspunktene (injeksjonsterminalene), før CO2en sendes videre til lagring, må ha fasiliteter til å ta imot mindre aktører, som avfallsaktørene. For å unngå kapasitetskonflikter med europeiske CO₂-volumer, bør det etableres dedikerte losseløsninger for mindre, norske utslipp – enten som egne kaiområder ved injeksjonsterminalene, eller som tie-in-terminaler koblet til hoved-terminalen via rør. Staten bør bestille og sikre kapasitet i slike terminaler for norske utslippskilder, og legge til rette for småskala mottaksterminaler