Matfett, våtservietter og annen søppel skaper utfordringer for avløpssystemene i Norges kommuner daglig. Dette gjør at avløpsetatene må rykke ut til tette rør og tilstoppede pumper, da det skaper større konsekvenser og kostbart merarbeid.
Plastforsøpling
Mye av det som blir kastet i toalettet inneholder plast, som f.eks. engangskluter, linser, tanntråd og emballasje til sanitærartikler. Noe vi må unngå, er at slik søppel havner i havet og brytes ned til mikroplast. Det finnes mennesker som frivillig rydder norske strender, og her finner de mye slik søppel, og det er god grunn til å anta at hovedkilden her er toalettene i norske hjem.
Manglende kunnskap
Det sies at folk vet lite om avløpssystemet de er tilknyttet. De aller fleste har ingen anelse om hva som skjer når de trekker ned.
– Mange aner ikke hva som skjer etter at de trekker ned, langt mindre hva som må til for å rense avløpsvannet, eller hvilke konsekvenser det kan få at toalettet brukes som søppelbøtte. Det har vi avdekket gjennom intervjuer og undersøkelser, sier prosjektleder Kine Lillerud fra Hold Norge Rent (HNR) til Norsk Vann.
– Samtidig er folk opptatt av å unngå handlinger som bidrar til forsøpling, og særlig plastforsøpling i havet. Vi har også stor vilje til å endre egen praksis når vi blir klar over at handlingene våre har negative konsekvenser. Folk trenger rett og slett mer kunnskap, sier Lillerud.
Det kommer nå en nasjonal kunnskapskampanje hvor målet er å få folk til å innse at et toalett ikke skal brukes som en søppelbøtte. Denne kampanjen er et samarbeid mellom Hold Norge Rent, LOOP/Sortere og Norsk Vann. Kampanjen er muliggjort av Handelens Miljøfond, som er et lett i deres arbeid med å redusere plastforsøpling. Den vil legges ut i sosiale medier og er navngitt med «Det må du nesten bare drite i».
Innsikt
– Våre undersøkelser viser oss først og fremst at folk egentlig allerede har løsningen på problemet på sitt eget bad. Ni av ti oppgir nemlig at de har søppelbøtte på badet, forklarer Lillerud.
Undersøkelsene deres viser at folk er opptatt av å unngå plast i havet, men at altfor mange allikevel kaster produkter som f.eks. våtservitter og tamponger i toalettet.
– Når det gjelder hvorfor folk velger å hive søppel i toalettet svarer de at det enten vurderes som den beste løsningen, den enkleste løsningen der og da, eller fordi de ikke vet hvor de ellers skal gjøre av produktene, sier Lillerud.
Det er viktig at det kommer frem at det enkle ofte ikke er det beste, for i dette tilfellet kan det skape store problemer – og det både for en selv og for alt livet i havet. Derfor er målet deres å motivere til å velge søppelbøtta og kildesortering!
Analyser av toalettsøppel
Her gikk de grundigere til verks, og søppel på seks ulike renseanlegg med analysert og undersøkt.
– Totalt ble det hentet ut 140 kilo dosøppel i prøvene fra anleggene, der det ble identifisert 7655 produkter. Fiberkluter havner på topp, og utgjør et stort problem, sammen med bind og tamponger, snus, sneip og plastfolie. Tar vi med at fiberklutene også inneholder plast forstår vi hvor mye plast det er i avløpssystemet til enhver tid. Når filler og matfett tetter til rør og pumper havner denne plasten på avveie og ender opp i havet, forklarer Lillerud.
Det blir fanget opp 1 200 000 kilo søppel årlig i de seks anleggene som ble undersøkt – og søppel i avløpet er et enormt problem!
– Derfor er det så viktig å øke folks kunnskap om konsekvensene ved å hive søppel i toalettet. Vi kan faktisk risikere å møte det igjen på badestranda, eller i magen på torsken vi skal ha til middag. Det kan vi unngå dersom folk hiver søppel i søppelbøtta i stedet for å hive det i do, avslutter Lillerud.
Se Hold Norge Rent sin kampanjeside her.
Kilder:
https://norskvann.no/pressemelding-bruker-du-toalettet-som-soppelbotte/